Livsnyter i Torrevjea, Vesla Hagen

– Jeg koser meg grenseløst i Spania, gjør akkurat det jeg vil – når jeg vil. Jeg er en ekte livsnyter her i Torrevieja. Jazz-sangerinnen Vesla Hagen har gledet mange med sine toner gjennom 55 år. Nå er hun nesten bare pensjonist…

Sangen har fulgt Vesla Hagens liv, den er en del av henne. Derfor blir det aldri helt slutt, så lenge stemmen fortsatt bærer. – Men nå er jeg 72 år snart, og har sunget i 55 av dem. Nå er det svært sjelden jeg tar mikrofonen, fastslår den uvanlig spreke pensjonisten i Torrevieja.

Hun vokste opp på Lillehammer, med en mor som var lokal revystjerne. – Jeg var alltid med når hun opptrådte, og ofte kunne jeg sangene bedre enn henne. Satt på første benk og sufflerte. Sangen var min glede fra første stund, forteller Vesla Hagen. Første gang hun selv sto på scenen var hun 6 år gammel. Anledningen var en talentkonkurranse på Maihaugen, med selveste Odd Grythe som leder. Unge Vesla sang ”Per Olsson hadde en bondegård” på svensk – hun var nettopp hjemkommet fra etterkrigsopphold i Sverige etter 1945. Hun både sang og snakket svensk – og hun ble lagt merke til.

  • Da jeg var 8-9 år kom den litt eldre trekkspilleren Reidar Svae til Lillehammer. Han spilte musikk av ”Four Freshmen” og andre kjente låter, og jeg sang med. Vi fikk snart spillejobber, den første på Maihaugen restaurant – da var jeg 17 år gammel. Vi fikk 25 kroner dagen for å spille og synge tre kvelder i uka i 1957. Det var mange penger for oss unge. Vi elsket musikken og fikk attpå til betalt.

Swing-jazzen ble mer og mer Veslas levebrød. Hun kontaktet alle musikerne hun visste om for å få jobb. 20 år gammel fikk hun tilslaget – flyttet til Stavanger og ble vokalist på ”Plaza Pigalle”. Turen gikk videre til Hotell Viking i Oslo.
– Jeg var egentlig bare der som gjest, da noen oppfordret meg til å ta en sang, forteller Vesla Hagen. – Jeg ble der i nitten måneder. Så ble det Studenterkroa i kjelleren på Dovrehallen i fem år. Hver kveld sto Lillehammer-jenta på scenen.

– Jeg kom sammen med Kjell Johansens orkester – senere ”The Dukes”. Vi turnerte i svenske folkeparker. Det var en aktiv og slitsom tid – som tok slutt da jeg kom inn i en ny fase i livet. Jeg giftet meg og ble husmor hjemme på Lillehammer.


To barn fikk Vesla og hun tok seg av familien på heltid. Selv om det ble litt Prøysen-lesning og visesang innimellom.
– Men så kom Reidar Svae tilbake igjen og trakk meg ut på ”skråplanet”. Det ble masse jobber på hoteller rundt på Østlandet. En ny partner kom på scenen, Finn Kraabøl. Vi spilte og sang kveld etter kveld.

Men 60 år gammel ble Vesle Hagen skilt – og helsa sviktet. Det åpnet opp for nok en fase i livet.
– Min bror bodde i Spania, han var veletablert i Torrevieja. Min sønn hadde flyttet etter – og hans råd var klart. ”Kom deg hit ned for din egen helses skyld”. – For 11 år siden tok jeg skrittet. Jeg ga meg selv ett år til å prøve ut en ny tilværelse, og leide et hus i sentrum. Jeg likte meg, og det ble leie av leilighet i Montesinos – der fant jeg meg ikke helt til rette. Så jeg havnet i Torrevieja sentrum – midt i det travleste sentrum av byen. Jeg skulle bli pensjonist og bare det. Sangen ble lagt på hylla – trodde jeg.

Vesla-Hagen-1x

– Men uten min viten søkte min aldri så lite PR-kåte bror etter musikere på mine vegne. Jeg visste ingenting før de begynte å ringe. En svensk gitarist virket interessant. Vi satt på Strandpromenaden i Torrevieja og øvde, ga underholdning til alle som var nær. I tre år fikk vi engasjement på ”Bar Carlos”. Min svenske makker ble erstattet av britiske Keith Monk, som spilte piano. Vi holdt til fast i fem år på ”Carlos” – så ble det uenighet med innehaveren, og engasjementet sluttet. Deretter spilte vi andre steder i tre år, til han flyttet hjem til England.


– Siden stiller jeg bare opp når noen ringer og spør, ikke alltid da heller, forteller Vesla Hagen.

Mer enn femti år med jazz-sang og mange mange kvelder på hoteller og restauranter. Det var hardt liv?

  • Du kan si at jeg har hatt utelivet tett på kroppen. Men jeg har i alle år holdt med unna fyll og fest, helt unna. Allerede da jeg dro ut som ung fikk jeg klar beskjed fra min mor: Det er bare èn som kan ta vare på deg, det er deg selv. Det har vært min ledetråd i alle år. Det har alltid vært sangen for meg, ikke alt det andre som ofte følger med.